Nesten 85.000 norske husdyr døde under dyretransport i 2007. Antallet stiger med økende kjøttkonsum i befolkningen. Statistisk er dødstallene i norsk dyretransport stabilt høye.  

Takket være støtte fra næringslivet lanserer Dyrevernalliansen nå et fond for forskning på dyrevelferd. For 2009 vil det bli delt ut totalt 250.000 kroner.

Et utvalg nedsatt av Landbruks- og matdepartementet konkluderer med at kravet om løsdrift for kyr kan utsettes fra 2024 til 2034. Vilkårene er blant annet at alle båskyr får komme ut og mosjonere hver dag.

Industrielt landbruk går ofte på akkord med dyrevelferd. Industrilandbruk er basert på intensiv og rasjonell produksjon, med høye krav til inntjening. Også i Norge har husdyrproduksjonen i stor grad blitt industrialisert. Dette har konsekvenser for dyrevelferden.

Til tross for kritikkverdige forhold hva gjelder dyrevelferd, får mange gårdbrukere fremdeles pengestøtte gjennom ordningen Kvalitetssystem i landbruket (KSL). 

Slakting av norske pelsdyr har fått sterk kritikk av EFTAs overvåkningsorgan. Mattilsynet kritiseres for ikke å kontrollere forholdene rundt slakting. Heller ikke kontrollen med dyretransporter og slakterier oppfyller kravene som Norge har forpliktet seg til etter EØS-avtalen.

Slakting innebærer stress for dyrene. I tillegg avslører ny rapport nå grov dyremishandling: I november 2003 ble flere norske slakterier kontrollert av EFTAs overvåkningsorgan ESA. Rapporten etter kontrollene ble offentliggjort 19. april 2004 og påpeker mange tilfeller av grov dyremishandling i forbindelse med slakting og dyretransport.

Industrilandbruk er et faktum også i Norge. Ser du for deg små gårder der ku, gris, høns, kylling og lam får dyrevennlig behandling? Slik er ikke virkeligheten på norske gårder. Nå er industrielt landbruk normen.

I løpet av sin levetid spiser en gjennomsnittlig nordmann opp hele 7 kyr eller okser, 24 griser, 633 kyllinger og 17 ville dyr, samt eggene fra 40 høns. I tillegg kommer hundrevis av fisk, 10 forsøksdyr og 12 pelsdyr. Dyrevernalliansens beregninger er foretatt på bakgrunn av tall fra Statistisk sentralbyrå, og er de første i sitt slag i Norge.

I dag står de fleste norske kyr bundet fast på bås ti måneder i året. Det er hardt og vondt for kyrne å legge seg ned, men dyrene har ingen muligheter til å bevege seg. Mykt underlag ("madrasser" eller gummimatter) og utemuligheter er billige og praktiske tiltak for bedre dyrevern, mener Dyrevernalliansen.